Between Red Sand and Nothing

Denne uka startet så herlig meg en tur inn til byen, og med byen mener jeg Kathereine, som ifølge telling i 2006 hadde ca 6000 innbyggere. Etter en uke i "isolasjon" følte jeg at jeg skulle inn i storbyen! Fra Numul til nærmeste butikk er det ca 3 timer. Moira flirte godt da jeg sa at så lenge har jeg aldri gått uten å være i en butikk. =) Man legger til seg vaner når man bor i byen, om det bare er en kjapp tur innom for en kald cola. Selv om Moira generelt er imot McDonald (hva er tingen med foreldre og å hate tidenes fastfood restaurant?), ble det en fire stjerners middag, og chicken mc. Jeg følte jeg hadde dødd og komt til himmelen. På McDonalds traff vi onkel Patrick som hadde vært på shopping. I ny cowboy hatt, og rutete flanell skjorte var mannen rett og slett stilig! Vi var innom Wolloworths, (australsk utgave av Obs), og alt det ungene ikke fikk gikk i mitt private snacklager. Jeg må jo ha noe å gjøre om kveldene, så hvorfor ikke fete meg opp?

Tirsdagen kom, og turen gikk endelig hjem til de bjeffende froskene på Numul. Det ser ut til at jeg endelig har funnet kuren på å bli kvitt dem. En liten dash blekemiddel i dassen innimellom, og jeg er froskefri, trodde jeg. Dagen etter dette eksprimentet fløt det en dø frosk i i doskåla, men for å være ærlig, det er slik jeg fåretrekker dem. Enkelt å greit, trekk i snora, og problemet er borte igjen! Hurra!

Endelig har jeg fått prøvd meg på å kjøre quad bike (ATV), mine advarsler om at det er ca 3år siden sist jeg styrte et motorisert kjøretøy var til ingen nytte. Det var bare til å spre beina over motoren, og gi gass! Den 16år gamle gutten som bor inni meg var fra seg av glede. Jeg håper ikke dette blir siste gang, for fy faen så gøy, og heller ikke spesielt vanskelig, morsomt hvordan det fungerer når man slipper å tenke på å holde balansen. Moira sa at jeg skulle få prøve meg på ofroadkjøring med en av firehjulstrekkerne også, før jeg reiser herfra. Nevnte jeg ladywood?

Ny lærdom for uka er fencing, altså å fikse gjærdene. Synet av all den piggtrådene brakte tilbake en hel hau med gamle minner, som den gangen Morfar satt seg fast med et bein på hver side av et piggtrådgjerde, og som jeg regner som den dagen jeg offisielt lærte å banne! Å fikse et gjerde er ikke supervanskelig, men i varmen, og med utrolig mange kuer som lever for å ødelegge gjerder, blir det fort en dag utav det. Nevertheless, jeg ser fint meg selv patruljere (råne) rundt gjerdene på en quad en dag, og gjøre noe skjikkelig jillaroo arbeid!


Hviss man arbeider i sorpe, får man tåle å bli skitten!

Endelig har jeg vært på min aller første "aussie barbie". Kveldens rett, grillet villsvinribbe, servert med historien om hvordan grisen ble jaktet på, skutt og slaktet. Bon Apetit. Jeg satt nesten maten i halsen, men her nytter det ikke å være prippen, det er bare sånn det fungerer! Og det er det nærmeste tradisjonell norsk julemiddag jeg kommer til å få her nede, pluss svoren, den beste jeg har hatt noen gang. Lurer på om man kan importere villsvin til Norge, det hadde matcha bra med villsauen til Besta!

Med alle disse gjerdene som kuene ødelegger konstant, skjer det at et par av dem vandrer inn til naboens paddock. Dette brakte opp spørsmålet om det var vanlig å stjele kveg fra hverandre. Moira fortalte at enkelte cattlestations er bygt opp av stjålet kveg. Det er lett nok å stjele, men utrolig vanskelig å bevise. Politiet gjør hvist ikke spesielt mye for å hjelpe heller. Med ødelagte gjerder, hadde rundt 15 av Numul kveget vandret inn på nabofarmen, og da nabofarmen skulle flytte på kveget, tok vi like godt turen ned for å skille ut de som var merket med en buet pil.

For å flytte kveget, ble det største vogntoget jeg noen gang har sett brukt. 3 vogner, har vi i det hele tatt så store kjøretøy i Norge? Det var totalt plass til ca 120 dyr, så det var bare å sette i gang å laste dem inn. Mens vi var her nede, var mitt ansvar å passe på ungene, så jeg fikk ikke være med på arbeidet, istedet fikk jeg se en gjeng med ekte jackaroos og jillaroos i arbeid. (cowboyer)







Den elektriske pisken som blir brukt til å gi kuene en liten påminnelse om hvem som er sjefen...




Ganske intressant å se på, selv om jeg syns at noen av metodene virket ganske grusome. Noen av dem brukte en stokk med elektrisitet og ga kveget et lite støt innimellom for å tvinge dem fremover. Jeg fant denne handlingen motbydelig, og spurte Moira om det. Hun fortalte at noen får denne stokken i hånda, og bruker den med hver anledning som byr seg, mens andre bruker dem kun når ingenting annet nytter. Selv er hun ingen stor fan, men har alltid en i nærheten, hviss det skulle trenges. De drives av vanlige AA batterier, så det er begrenset hvor kraftig støtet er.

IMG_2285

Noen av kalvene ble dratt ut av paddocken etter halen eller bakbeina. Igjen vridde det seg innvendig, men som Moira sa det, det er ikke så mye verre en å dra ungene sine etter armen innimellom. Etter den versjonen må jeg si meg enig...

Endelig fikk jeg besøkt det aboriginske samfunnet som O'Brien familien leier eiendommen sin av. Det var alt annet enn hva jeg forestilte meg. Jeg hadde sett for meg et stykke land der en hel stamme med aboriginere bodde, men det var bare en liten familie som bodde der i helt vanlige hus. Ingen telt, som jeg også hadde sett for meg. Jeg fikk vite at dette var et av de "renere" samfunnene, det vil si at her er det aboriginere som lever etter en viss aboriginsk standar, og ikke blitt vannet ut av alle de dårlige uvanene som den hvite mann har brakt til Australia. Jeg har sett et par av drikkestedene langs motorveien, og de ser helt jævlige ut.

Denne tiden på året er en såkalt wet season. Det betyr at selv om det er sol og sommer på dagen, regner det småjævler om nettene. Årets første thunderstorm kom og gikk. Aldri har jeg opplevd lyn og torden på denne måten før. Da det startet, satt jeg alene oppe i skuret mitt. Jeg skrudde av alt som het lyd, og bare lå i senga mi og nøt lyden av regn som hamret mot taket, og tordenet som drønnet rundt ørene mine. Synet av lynet som slo ned på gården var nydelig. Hver gang et lyn flerret himmelen, var det som å se et nytt kunstverk. Samtidig som dette var utrolig flott, og jeg følte meg ganske salig oppi alt dette bråket, var jeg livredd. Dette foregikk rett utenfor døra mi, og jeg bor tross alt i et skur av metall. Da det var tid for middag, følte jeg meg utrolig liten mens jeg løp de femti metrene ned til hovedhuset. Våt som en drukna kattunge, ble jeg tillbydd et håndkle, men jeg takket fint nei. For en gang skjyld følte jeg meg nedkjøl, og det er ikke noe jeg opplever hver eneste dag her nede!

I skrivende stund har jeg frihelg, og får virkelig smake på hva det vil si  å være fullstendig isoliert her ute. Å si at jeg kjeder meg er en alvorlig underdrivelse! For å få tia til å gå hadde jeg store planer om å jobbe med brunfargen. Selvfølgelig har denne lørdagen vært iskald med sine 27 grader, og det er overskyet. Hva gjør man for å slå ihel tia? Rydder opp i all musikken på mac'en selfølgelig, i håp om å få tilbake litt lagringsplass, og vaske ned skuret mitt, og se om jeg kan bli kvitt noe av det jævla røde støvet som ligger overalt igjen!

Frihelga brukes også på å bli med Moira ut i "feltet". Dette får jeg ikke betalt for, men jeg får det på atesten min. Det er både utrolig kjekt, og sinnsykt lærerikt. Og når jeg blir satt til å kjøre quad'en tilbake, er det enda bedre. Spesielt langs en vei som nesten ikke eksisterer lengre pga regn. Skikkelig offroadkjøring!!! Da er lett lett å trives mellom ingenting og rød sand!!! Det er kansje ikke en dum idé å bruke solkrem når man tilbringer lengre perioder under den stekende sola. Til mitt forsvar var det Liverpool kamp mitt på natta, og jeg smurte meg inn i en lykkeamulett, hvor mange surportere forandrer hudfarge for laget sitt? Haha


Den store hvite flekken nermere kneet mitt er etter gjørma som festet seg rundt forbi på kroppen under off road kjøringen. Armene car dekket av slike hvite flekker...

Til min store sorg teller ikke denne jobben mot arbeid jeg må gjøre for å få mitt arbeidsvisa nummer to her nede. Heldigvis er Moira fleksibel med arbeidstittelen min. For meg betyr det 5 uker mindre med fruktplukkin neste år! Woop Woop!!!

-GILZ

2 kommentarer

Andrea Marie Aasli

26.11.2011 kl.13:36

kjempe fin blogg:)

Kolla

01.12.2011 kl.04:15

Har hørt flere som har sagt at villsvin er noe av det beste de har smakt. Man får kjøpt det i Norge, så det på Maxi forleden, kosta vel ca 300 kr kiloen for frossen villsvincarre. Du må gjerne starte import av det og selge det billigere enn det!

Skriv en ny kommentar

gilzgonewild

gilzgonewild

26, Stavanger

Kvinnfolk på 25+ som nok en gang pakker sekker å flyr til Brasil. Skal jobbe som frivillig i barnehage i ca 5 måneder, oppleve fotball VM, og delta på tidenes fotballfest, og loffe rundt i et av nabolandene i ca 1 måned. 7måneder på tur, og resten av livet med minnene. Lurer du på noe, legg igjen en komentar, eller send en mail til nundal_therese@live.no Hvis det tar lang tid før jeg svarer er det bare fordi jeg venter til jeg har tid til å svare skikkelig. #Brasil #Rio #Reise #VM2014 #frvillig_arbeid #backpacking

Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits