gilzgonewild

Coffs harbour

Etter to helt fantastiske uker i Maroochydore ble det desverre tid for å dra videre. Hadde det ikke vært for at jeg hadde et veldig dyrt Greyhound pass, og en dato å innfinne meg i New Zealand, hadde jeg levd livets glde dager i Maroochydore fremdeles...




Coffs Harbour, South Solitary Island

Neste stopp på veien var Byron Bay, en liten by jeg for å være helt ærlig hadde gledet meg noe helt sinnsykt til å komme til. Jeg kom ned, hadde pøsregn i fire dager i strekk. Jeg hadde hjemlengsel opp til Maroochydore, tidenes kjedeligste romkamerater og var egentligbare deppa. Bare for å gjøre det verre, alle de tingene jeg hadde tenkt å gjøre i Byron ble avlyst på grunn av dårlig vær, ikke fikk jeg dykket med Grey Nurse hai ved Julian Rocks, ikke fikk jeg smakt Nimbin cookies, alle veiene inn til Australias svar på Amsterdam var oversvømmet. Drittlei av hele greia, drakk jeg meg heller full på Australia Day, pakket tingene mine og reiste videre dagen etter.

Coffs Harbour

Fra Byron Bay gikk turen ned til Coffs Harbour, jeg hadde bestemt meg for at det var tid for nye lodder og nye gevinster. De første jeg traff på var to sure finske jenter jeg delte rom med i Sydney for 3 måneder siden, typisk. Heldigvis var det nok av kule folk på resten av hostelet, for det viste seg at disse to sure jentene ikke bare var på samme hostel som meg, de var på samme rom. Et par timer ut i oppholdet mitt fant jeg ut at de var kjent som zombie søstrene fra Finnland, fordi de aldri engasjerte seg i noen ting.

Coffs Harbour

I Coffs Harbour var det ikke så alt for mye å ta seg til, derfor ble jeg utrolig glad da jeg fant ut at det var et ganske bra dykkersted der, med store muligheter for å se Grey Nurse hai. Jeg meldte meg på, og hadde en stille og rolig kveld i forveien, og vinket farvel til alle som for på byn denne fredagskvelden. Litt dårlig timing, men kroppen hadde sikkert godt av en liten pause.



Coffs Harbour

Dagen etter var jeg oppe supertidlig, og klar for å komme meg under vann. På grunn av dårlig vær i det siste, skulle jeg egentligt ha ringt å bekreftet dykket, men da jeg kom ned i resepsjonen i syv tida, viste det seg at resepsjonenn ikke åpna før 10, elsker når ingen gir ut sånn viktig info når dykket var bestilt fra resepsjonen, og jeg ikke hadde nummeret slik at jeg kunne få ringt selv....

Jeg bestemte meg for å prøve lykken, og bare vandre i en retning og håpe at jeg var på rett vei!



Port Maquarie

Heldigvis, jeg fant fram, og værmeldingen var god. Det første jeg fikk beskjed om var å ta sjøsyke tabletter, for å forhindre at jeg ble sjøsyk. Med tanke på at jeg mer eller mindre har vokst opp på sjøen, og aldri vært sjøsyk i hele mitt liv, nektet jeg å betale for sjøsyke tabletter. Jeg fikk en følelse av at guidene ble litt småsure for det, men det er litt prinsipp. Dykkene er svindyre til å begynne med, og så tar de seg betalt for en liten hvit pille? Bullshit!


Port Maquarie

Port Maquarie

Da vi endelig kom fram til dykkerstedet, var det bare å dra opp glidelåsen, og rulle baklengs uti vanne. Og fyttihelvete så kalt det var! I følge dykkeruret, 21 grader i vannet, og når man er vandt til vannet i Great Barriere Reef, så er det iskaldt!

Det var kansje ikke det flottetste dykket jeg har hatt, der det var mest å se, men det var uten tvil det mest vellykkede. Spesielt dykk nummer to, der vi følgte en slags løype under vann, og jeg fant nøytral flytbarhet nesten med en gang vi traff havbunnen. Dykket varte i nesten 10 minutter lenger enn de andre dykkene jeg har hatt, så jeg håper det fortsetter slik.

Port Maquarie

Det var dårlig med grey nurse hai, men jeg fikk sett en wobbygong hai istedet. Den har ikke en gang tenner, så så spennende var den.  Morenen jeg så som var fullstendig ute av grotta si, og svømte med hele kroppen langs havbunnen, den var så spennende at det var rett før jeg hoppa utav mitt gode skinn. Det er nemlig det værste med å være under vann, man ser noe spennende, men man kan ikke fortelle det, for man kan ikke snakke under vann! Da jeg så denne ålen ble jeg så ivrig at jeg brukte opp nesten all lufta mi, og begynte å stige oppover. I siste sekund grep instruktøren tak i foten min, og fikk hekta fast en ekstra vekt, og holdt meg trygt nede på bunnen.


Port Maquarie

Jeg hadde bestemt meg for at uansett hvor dårlig været var her i Coffs, så skulle jeg ikke bruke det som en unnskjyldning for å ligge inne å sippe om hvor mye jeg savna Maroochydore, jeg skulle drite i om jeg blei klissvåt, og fremdeles komme meg rundt å se meg om. Derfor innviterte jeg de jeg hadde blitt kjent med ut på tur. Det innvolverte de to søstrenen fra Finnland, José fra Chile, Benedict fra Tyskland og en fyr fra Frankrike jeg ikke husker hva heter. 


Port Maquarie

Heldigvis var ikke været så dårlig, så vi spaserte langs sjøen ut til en slags halvøy, der det var et fuglereservat. Det var en kjempefin tur, jeg hadde håpt å få sett litt mer dyreliv, men det eneste vi så var en hel hau med fugler, og en godt gjemt firfisle/slange.


Port Maquarie

Jeg begynte å få dårlig tid på østkysten, og jeg hadde trossalt en slagt timeplan å følge. Selv om jeg godt kunne ha blitt i Coffs Harbour, var det på tide å dra videre. Denne gangen gikk turen til Port Maquarie, som er der de fleste bildene mine på dette innlegget er fra. Jeg var ikke den eneste fra Coffs Harbour som skulle sørover, vi var faktisk en liten gjeng på 3stk som tok turen nedover.


Port Maquarie

Da jeg kom frem til mitt nye hostel, var gleden stor da jeg oppdaget at også dette var et bittelite hostel, der alle var mer en familie enn noe annet. Jeg havnet på rom sammen med 3 jenter fra Canada, og rilbragte kvelden med å bare slappe av, og skjekke ut hvilke aktiviteter det var her i området.


Port Maquarie

Det var to ting jeg hadde veldig lyst å gjøre, gå en tur som går innom ni av de seksten magiske strendene som er her, og gå å besøke koala sykehuset. Bets av alt, begge disse aktivitetene er gratis- nesten.


Port Maquarie

En del av de stedene jeg har  vært, hvor det har vært en eller annen form for tur jeg har gått på, har jeg vært litt uheldig med de jeg har delt rom med. De har enten hatt andre planer, allerede gjort dem, eller rett og slett driter i dem. Derfor har jeg gjort de aller fleste alene. Denne gangen slapp jeg det. 


Port Maquarie

Sammen med de tre jentene fra Canada for vi ut på en 8km lang tur. Da vi begynte var det nok så overskyet, og det så ut som om det kunne begynne å regne hvert sekund. Derfor hadde jeg ikke solkrem. Ikke det smarteste jeg har gjort på denne turen. Sola kom gjennom akkuratt i det var for seint å gå tilbake etter solkrem. I to timer gikk jeg i steikende sol. Å si at jeg var rød, dekker ikke fargen jeg hadde i nakken og armene. Jeg kunne ikke vri nakken på nesten en uke, og da forsvant all huden min, og brunfargen min med den. Jeg tuller ikke når jeg sier at vilt fremmede ble redde når de så meg!


Port Maquarie


Port Maquarie

Port Maquarie

Etter det som føltes som timevis på veien, eller stranden, kom vi endelig fram til målet. "Lighthouse Beach" . Jeg tipper vi to noen unødvendige omveier innimellom, men det var en veldig fin tur, og løftet om at vi skulle få se noen helt fantastiske strender, det ble holdt og mer til. Denne turen kunne jeg gladelig tatt igjen, men med solkrem vel og merke!


Port Maquarie

Port Maquarie

Vi klatra siste delen av turen opp trappene til selve fyrtårnet. Utsikten var helt magisk, men fyrtårnet i seg selv var ikke så veldig spesielt. Det minnet vel egentligt mer om en kirke enn noe annet. De vi har i Norge er bedre, og i Norge kan man til og med klatre opp til toppen i en del av dem. Allikevel, hvis du noen gang befinner deg i den delen av verden, er det vel verdt turen. =)

Port Maquarie

Senere samme dag tok jeg turen ned til koala sykehuset sammen med ei fra Frankrike som reiste ned fra Coffs Harbour på samme buss som meg. 

Koalaene var dritskjønne. De fleste her var enten påkjørt, eller bitt av hunder. Sykehuset var mer rehabilitering enn noe annet, slik at koalaene kunne settes fri igjen så fort som mulig. Det var en koala der som var blind, og av naturlige årsaker måtte den tilbringe resten av livet her i rehaben. Det var ganske morsomt å se på den føle seg frem til livretten, ecaluptus blader. =)







-GILZ